- Sitter og reflekterer over tirsdagens økt med programmet"Photostory".
Når man til slutt fikk "teken" på det var det utrolig gøy å jobbe med.
Det er et utmerket verktøy å lage sammensatte tekster med. Ved å bruke dette programmet i undervisningen, kan man oppfylle mange kompetansekrav samtidig. Alle de fem grunnleggende ferdighetene ligger innbakt i programmet. Samtidig gir det mulighet for at elevene kan arbeide med det de har lyst til og har interesse for. Programmet dekker de fleste behov, interesser og talenter. Fra skriving og tekstbehandling, til bilde og lydredigering. De som har lyst til å bruke fortellerstemmen får muligheten til det også! Kommer garantert å bruke dette programmet privat. En fin mårte å presentere og ta vare på bildene. Gir uten tvil en ny dimensjon og verdier til bildene.
tirsdag 21. oktober 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Jeg må si meg helt enig i dette. Kombinert med en god veiledning i hvordan man bygger opp en tekst eller en historie er nok dette et godt verktøy for unger langt ned i trinnene. Bygd opp rundt private bilder og egne interesser vil jeg tro at læreviljen vil øke mye.
Men det kan selvfølgelig også bli bare rot. Programmet i seg selv vil ikke hjelpe elever som ikke kan bygge en tekst. Læreren må være villig til å stille krav til teksten selv om den presenteres i et fint program med fin layout.
Bruker man den strukturen vi fikk i arbeidet med en fotostorry, vil elever klart få det til. Ved å la elevene først få et relevant tema å jobbe med - alt etter hvilket fag man vil linke det opp mot - og så la den jobbe med en dreiebok, før de får gå på datamaskinene, vil de fleste få det til. Tror det er fint med små grupper og at elevene får jobbe med noe som interesserer dem. Det være seg hobby, tema eller det sosiale i klassen. Jeg har mange ideer til oppgaver i flere fag.
Det jeg er redd for er de tekniske utfordringene. Vil alt fungere som det skal? Virker pcène? Får vi hodetelefonene til å virke? Klarer elevene å finne igjen bildene, osv. Alle småting man ikke klarer å være forberedt på... de er der alltid, i en eller annen form.
Legg inn en kommentar